Del 3 - Ledelsesprinsipper & metodikk
Et mestringsorientert og inkluderende læringsmiljø
En enhetlig tilnærming til spillerutvikling krever tydeliggjøring av noen grunnprinsipper og tilnærming til læring vi strekker oss etter, samt bevissthet rundt metodikk og råd som ligger til grunn. Nedenfor følger derfor en gjennomgang og et utdrag av råd fra fagavdeling for idrettspsykologi ved Olympiatoppen prinsippene bygger på.
Å lede gjennom å skape et gunstig miljø
Skal du få en blomst til å spire og gro, må du ta hensyn til jordsmonnet og lyset den står i. Skal du påvirke en spiller, skal du gjøre det gjennom å påvirke miljøet han eller hun er i. På fint heter dette miljøet og denne tankegangen «motivasjonsklima», og det skapes gjennom måten vi er på, og hva vi belønner i trening og kamp og ellers i våre relasjoner med spillerne. Som leder handler det derfor om å være bevisst omkring hva det er du belønner.
Belønner du dem som tør å prøve nye ting på egenhånd, og deres selvstendighet, eller er du mest for å belønne dem som følger «ordre»? Belønner du innsatsen de legger for dagen, med det målet at de skal bli bedre og gjøre sitt beste? Eller belønner du kun resultatene og prestasjonene deres? Hvordan du forholder deg, og hva du sier og gjør når du står overfor slike problemstillinger, er med på å avgjøre hvilket miljø eller motivasjonsklima du skaper.
Motivasjonsklimaet er det sosiale miljøet eller atmosfæren som omgir spillerne. Det skapes av hva du som trener sier og gjør, hvordan du organiserer og kommuniserer, og hvordan du prøver å innvirke på spillerne. Klimaet påvirkes av hvorfor, når og hvordan du reagerer og gir tilbakemeldinger etter gode prestasjoner eller dersom en av spillerne dine gjør en feil. Klimaet påvirkes også av hvorvidt du er villig til å inngå i et samspill med spillerne dine, der de får ta del i beslutninger og avgjørelser, og der de føler at de får valgmuligheter og føler at de blir hørt, sett og ivaretatt. La oss se på to viktige sider ved et godt motivasjonsklima.
Et mestringsorientert klima – om å tenke mestring som trener
Du som er opptatt av mestringsklimaet, vil at spillerne dine skal mestre bedre enn før, ha framgang, god innsats og være opptatt av utvikling for seg selv som spiller. Som mestringsorientert trener er du også opptatt av å gi alle likeverdig anerkjennelse og oppmerksomhet, uavhengig av ferdigheter og prestasjoner. Ved å være en slik trener er du også aksepterende overfor spillernes utprøving og feiling når de øver. De tenker da: Å feile er en del av det å lære. I et mestringsklima signaliserer du at det er naturlig ikke alltid å lykkes på første forsøk, men at spillerne må streve eller øve mye for å utvikle seg. Det er en forutsetning for å lære seg nye ting og å prestere bedre. Som trener sørger du da også for å bruke differensiering som grep for mestring, og du oppfordrer spillerne dine til å spille hverandre gode ved å samarbeide med hverandre når de skal lære.
Et involverende klima – om å gi spillerne medansvar og innflytelse
Som involverende trener er du åpen for å gi spillerne dine valg og muligheter, slik at de kan påvirke trenings- og kampsitasjonene uten at du reduserer din egen autoritet. Du bidrar til å gi spillerne et eier- forhold til aktiviteten, du tar spillernes perspektiv og er innlevende i deres situasjon og ståsted både som fotballspillere og ellers. Dette gir også grobunn for tettere sosiale relasjoner blant spillerne, og mellom spillerne og deg som trener.
NB! Når du som trener legger til rette for et involverende klima, er du selvsagt også opptatt av god struktur og tilpassede aktiviteter. Det gjør du fordi det er helt nødvendig for å få til situasjoner på trening som gjør at spillerne opplever situasjoner der de kan få øve seg på å velge. Ingen plan, ingen struktur, for lette eller for vanskelige og uoversiktlige øvelser gir veldig lite læring.
Kanskje vil du kjenne på at det er en del utfordringer knyttet til å skulle holde oppmerksomheten rettet mot mestring og samtidig også prøve å være en slik involverende og dermed selvstendighetsutviklende trener.
Hva består utfordringene i?
For det første må du være villig til å endre oppmerksomheten fra bare å tenke på å vinne hver kamp til å tenke på mestring og utvikling, med utgangspunkt i spillernes ferdigheter. For det andre må du tørre å slippe opp litt av din egen kontroll og styring, samtidig som du stoler på at de unge selv også kan være med og ta fornuftige valg. Dersom du får til dette, blir det mye kjekkere for deg å være trener, og du vil kunne oppleve at spillerne dine reagerer positivt på flere måter.
Hvorfor er det viktig å være mestringsorientert som trener?
Et mestringsorientert klima gir grobunn for trygghet til å søke utfordringer. Miljøet i trening og kamp skaper da ikke utrygghet om gutten eller jenta på laget skulle komme til å gjøre feil. I et mestringsklima skapes det grobunn for at spillerne dine velger utfordrende aktivitetsoppgaver og tør å begi seg ut på «utrygg is». Fordi spillerne måles mot seg selv og sin egen utvikling, opplever de selv at de kan kontrollere egne prestasjoner og forbedre dem. Det danner grobunn for treningsiver, trivsel, læringslyst og lidenskap for fotball. For å lykkes med en mestringsorientert tilnærming er det samtidig viktig at vi også her evner å se oss selv utenfra og avstemme vår egen opplevelse med spillernes, da spillerne og treneren kan ha svært forskjellige oppfatninger av treningsstilen og miljøet.
Om å tørre å søke utfordringer og tåle utrygghet
Dersom spilleren skal lære noe nytt og utvikle seg, skal hen for det første ville det. Spilleren må komme seg ut av «komfortsonen», og hen må ha en nødvendig trygghet i bunnen. Her er treneren svært viktig. Treneren har en rolle knyttet til å få spilleren til å strekke seg slik at hen kommer videre. Det er denne motivasjonen, sammen med god veiledning i en grunnleggende trygg atmosfære når spillerne skal endre på ting og gjøre ting bedre, som får dem til å prøve noe nytt, begi seg ut på utrygg grunn eller øve hardere på noe de allerede kan, for å bli enda litt bedre. Spilleren må altså kunne føle seg trygg for å tørre noe som kan føles utrygt! En slik grunnleggende og trygg atmosfære finner vi innbakt i et mestringsorientert klima!
I fotballen er vi heldige, for vi kan alltid gjøre tingene bedre. Vi kan alltid bli bedre til å skyte, drible, redde, heade, løpe, takle osv. Utfordringen, motivasjonen, ligger i spillet. Det handler bare om å gjøre spillerne oppmerksomme på det, og utfordre dem:
«Jeg lurer på om du kan klare å treffe enda nærmere hjørnet når du skyter. Jeg lurer på om du kan løpe enda litt fortere med ballen – prøv, så tar jeg tiden! Jeg utfordrer deg til en liten konkurranse – tør du bli med?»
Men så sa vi også at utvikling, det å bli bedre, krever både utrygghet og trygghet. Hvordan henger så det sammen? Er ikke trygghet og utrygghet motsetninger? Svaret er både ja og nei. På samme måte som fotball handler om både forsvar og angrep, handler det nemlig om både trygghet og utrygghet. Du må være trygg for å prøve på det ukjente og det som kan føles utrygt. Dersom vi ikke er trygge nok, tør vi ikke å prøve på noe nytt. Og tør vi ikke å prøve på noe nytt, utvikler vi oss ikke. Vi må være trygge nok for å utvikle oss. Spillerne skal oppleve optimal trygghet for å utvikle seg optimalt. Hvordan skapes denne optimale tryggheten? Vel, lenge før barnet kommer til fotballen. Dette har å gjøre med utvikling av en trygghetsbase i forholdet mellom barnet og omsorgspersoner tidlig i livet. Men treneren kan også skape denne nødvendige tryggheten ved å opptre mestringsorientert, eller treneren kan bryte den ned ved å opptre på en lite hensiktsmessig måte, med negative kommentarer og mangel på anerkjennelse. I førstnevnte tilfelle får treneren «i gave» spillere som er tilstrekkelig trygge til at de tør forsøke seg på nye ting, ta risker, begi seg ut i «ukjent terreng» på banen og slik utvikle seg til bedre fotballspillere.
Å være en mestringsorientert og involverende trener i praksis
Vi skal her prøve å illustrere med noen eksempler fra fotballen i trening og kamp hvordan du som trener kan forsterke et mestringsorientert og involverende klima i laget dit. Vi snakket innledningsvis om at du skaper et klima gjennom det du sier og gjør, hvordan du organiserer og kommuniserer, og hvordan du prøver å innvirke på spillerne. La oss bli konkrete og dele opp klimaet i noen mindre, konkrete deler som gir oss essensen i hva det består av, og la oss se på ledetrådene til hva du kan si, og hva kan gjøre, for å stimulere disse delene ved klimaet.
Samarbeid
Spillerne oppmuntres til å arbeide sammen for å bli bedre sammen. Spillere på lag med et godt motivasjonsklima arbeider sammen for å bli bedre sammen. De har felles mål de arbeider sammen mot. De har øvelser på trening som både krever og stimulerer samarbeid, ikke utelukkende konkurranse. De prøver å hjelpe hverandre til å lære mer og bli bedre.
Hva kan du si?
«I denne øvelsen, la oss gå i par og hjelpe kompisen til å bli bedre. Dere tre på midtbanen, hvordan kan dere samarbeide for å vinne flere dueller på midten?»
Hva kan du gjøre?
Planlegge øvelser som oppmuntrer til å samarbeide og lære av hverandre. Sørge for at hver spiller forstår sin viktige rolle i forbindelse med kamp (også i den perioden de er innbyttere!)
Læring i sentrum
Det legges kontinuerlig vekt på læring og forbedring – når de får det til, og når de feiler. Spillerne hviler ikke på laurbærene når ting går bra (gjør det bra, vinner). De er på utkikk etter hvordan de kan gjøre det bedre, og de gir ikke opp selv om de ikke får det til med en gang.
Hva kan du si?
Hvilke tre ting føler du at du lærte på treningen i dag? Etter kamp: Hva fikk du til av det vi har øvd på? Hva kunne du har gjort bedre? Hvordan? Er det noe dere kan øve på med ball på egen hånd?
Hva kan du gjøre?
Planlegge øvelser der vekten ligger på læring – ikke på resultat og sammenlikning. Under kamp, oppmuntre spillerne til å prøve ut nye ferdigheter som de har jobbet med på trening.
Indre motivasjon
Treningsaktiviteter kan være morsomme, utfordrende og stimulere spillernes indre glede og interesse. På lik linje med voksne liker barn kreativitet, å løse problemer og ha det moro. La oss beholde fotballen som noe som er gøy. Trenere har mulighet til å opprettholde innsats og oppmerksomhet via aktiviteter som forsterker den indre interessen. En øvelse kan oppleves meningsfull og stimulerende for spillerne selv om du kanskje ikke synes den er effektiv og funksjonell.
Hva kan du si?
Uavhengig av resultatet i kampen, spør du spillerne: Var det gøy? Hva lærte du i dag? Hva likte du best? Etter trening: Var det noe ved treningen dere likte spesielt godt i dag? Til neste trening – kan Kari, Inger og Jorunn foreslå en øvelse til oppvarmingen?
Hva kan du gjøre?
Legge vekt på å få spillerne til å verdsette indre belønning i trening og kamp (moro, bli bedre, gjøre sitt beste, være med lagkamerater). Spørre spillerne om øvelser de synes er morsomme og spennende. Gi rom også for slike øvelser.
Vekt på mestring
Alle kan oppleve mestring dersom vi er opptatt av at spillerne gjør sitt beste, i stedet for at vi krever at de skal være best. Trenere har mulighet til å peke på at det er mulig og verdifullt at alle prøver å forbedre ferdighetene sine og prestasjonene i kamp.
Hva kan du si?
Prøv å være konsentrert på egen utførelse under skuddøvelsen og kjenn etter om du traff riktig på foten. I neste omgang, la oss prøve å holde ballen mer i laget. Vi var enige om at dere på midtbanen skulle prøve på å vende spillet i dag – la oss ha det som et mål for denne økta å få det til.
Hva kan du gjøre?
Oppmuntre spillerne til å sette seg spesifikke og «gjøre sitt beste»-mål for seg selv og laget. Oppmuntre spillerne til å følge med på egen utvikling. Legge til rette for aktiviteter der det er lett å registrere egen framgang. Legge til rette for aktiviteter som gir mulighet for mestring.
Medbestemmelse
Spillerne oppmuntres til å ta egne valg og å få fram sine synspunkter. Å trene et lag betyr ikke enveiskommunikasjon der treneren gir beskjeder og spillerne adlyder. Treneren kan invitere spillerne til å komme med ideer og forslag. Spillerne får mulighet til å gjøre meningsfulle valg. Som trener har du kunnskapen til å foreta fornuftige valg og strategier i trening og kamp. Hvor og når kan treneren gi spillerne fornuftige, relevante og attraktive valg? Treneren bør gi meningsfylte begrunnelser for det de ønsker av spillerne. Forklar hvorfor dine prioriteringer og valg er fornuftige.
Hva kan du si?
Med tanke på kampen i går, er det spesielle ting dere mener vi må trene mer på i tiden framover? Gutter, nå ligger vi litt bakpå – hva mener dere vi bør gjøre for å komme inn i kampen i andre omgang? Hei dere, nå som vi har laget noen ordensregler for laget – hvordan kan vi få til at alle følger dem best mulig?
Hva kan du gjøre?
Involvere spillerne i valget av øvelser på trening. Gi reelle valg mellom øvelser som alle er attraktive alternativ. Oppmuntre spillerne til å diskutere og velge taktikk. Invitere spillerne til å diskutere regler og konsekvenser for regelbrudd som gjelder for laget.
Feedback
Trenerens tilbakemeldinger er knyttet til spillernes «gjøre sitt beste»- mål. Treneren kan først finne ut hvorvidt spillerne nådde egne prestasjonsmål, i stedet for å være opptatt av resultatmål (vinne, bedre enn andre, osv.). Noen ganger nådde spilleren ikke sine personlige mål på grunn av manglende innsats. Hvorfor? Spør og diskuter med spilleren. Andre ganger oppnås ikke målene selv med god innsats. Gode intensjoner ga ikke ønsket resultat. Støtt opp om gode intensjoner!
Hva kan du si?
Når du tenker tilbake på denne sesongen, på hvilke områder er du blitt bedre som spiller? Hvordan vil du vurdere din egen innsats i kampen? Fikk du gjort ditt beste? Hva tenker du at du kan prøve å gjøre annerledes neste gang?
Hva kan du gjøre?
Lete etter muligheter til å gi én til én-feedback overfor hver enkelt, med vekt på spillerens utvikling. Oppmuntre spillerne til å vurdere seg selv ut fra «gjør ditt beste»-mål i trening og kamp.
Sette seg i spillernes sted
Treneren prøver å få spillerne til å se en sak fra en annen spillers posisjon. Treneren anerkjenner spillernes følelser og meninger – og oppmuntrer dem til å prøve å se hvordan de andre på laget tenker og føler. Treneren trenger ikke alltid være enig i hva spillerne måtte mene eller føle. Det er likevel viktig å vise at man anerkjenner deres ulike bakgrunn og verdier. Treneren er seg bevisst at de unge er spillere i barne- og ungdomsfotball, ikke «miniprofesjonelle» fotballspillere! Treneren kan spørre seg: Hvordan oppfatter de unge verden? Hvordan lærer de best? Hvor mye tilbakemelding trenger de? Og hva er den beste måten å informere på?
Hva kan du si?
Hvordan tror dere det er for Petter å få kontroll over ballen dersom pasningen er altfor hard? Hvordan tror dere det er for Hans som keeper når noen kjefter på ham fordi han slipper inn et mål? Jeg vet at det kan være tøft når det ikke går så bra som dere hadde tenkt, men alt vi kan gjøre, er å stå på videre og gjøre vårt beste!
Hva kan du gjøre?
Prøve å gi alle spillerne konkrete tilbakemeldinger på hva de gjør bra, og hvordan de kan bli bedre på hver trening og i kamp. Prøve å spørre alle spillerne om interesser og livet deres utenom fotballen så ofte som mulig. Før du snakker med spillerne på trening og kamper, ha et øye på hva de føler og tenker i situasjonen.
Råd fra fagavdeling for idrettspsykologi ved Olympiatoppen
Før pubertet
Det overordnede målet for barns deltagelse i idrett før puberteten er at de opplever å være en del av et miljø hvor de inkluderes og trives, og hvor hver og en får mulighet til å vise og utvikle ferdighetene sine. Dette er en tid hvor barna går gjennom en kognitiv modningsprosess. I tidlig ungdomsalder (rundt 12 år), utvikler barn fullt ut moden forståelse av ferdigheter. Da forstår de blant annet at innsats ikke påvirker utfallet av oppgaver der resultatet påvirkes av flaks. De forstår da også at en person som presterer like bra med mindre innsats eller presterer bedre med like mye innsats, har bedre ferdigheter. Moden forståelse av ferdigheter danner grunnlaget for hvordan de vurderer egne ferdigheter eller suksesser. Det er to måter å vurdere dette på:
- En vurderer sine ferdigheter ut i fra tidligere prestasjoner.
- En vurderer sine ferdigheter ved å sammenligne seg med andre. Personlig fremgang alene vil her ikke være tegn på kompetanseøkning. En forventer også at de opplever å være like gode som de andre med mindre innsats eller bedre med lik innsats.
Punkt nr 1 er det vi kaller å være mestringsorientert. Punkt 2 er det vi kaller å være resultatorientert. Det er ikke slik at en enten er mestringsorientert eller resultatorientert. En kan være høy eller lav på begge. Det viser seg likevel at personer som scorer høyt på mestringsorientering har høyere innsats, høyere grad av opplevd kompetanse, har mer positive følelser og har mer indre motivasjon. Personer som er mest resultatorienterte viser lavere innsats, lavere grad av opplevd kompetanse, mindre positive følelser og har mindre indre motivasjon. Likevel kan resultatorienterte utøvere som også har gode ferdigheter, prestere svært godt. Men i perioder med mye motgang vil en resultatorientert utøver raskere miste selvtilliten fordi de sammen-ligner seg så mye med andre. Vedvarer motgangen over tid er sannsynligheten større for at utøveren slutter. Det er ikke nødvendigvis noen forskjell mellom de som er mest resultatorienterte og de som er mest mestringsorienterte når det gjelder ønsket om å vinne. Den store forskjellen mellom dem er hva de legger til grunn for vurdering av egen suksess og nederlag.
Holdninger og adferd fra foreldre og trenere har stor betydning for om unge utøvere blir mest mestringsorientert eller mest resultatorientert. Det er derfor viktig at en setter fokus på at barn skal ha det gøy når de driver idrett. Vær tydelig på at hensikten med treningen er å utvikle ferdigheter og resultater på lang sikt og ikke først og fremst å oppnå resultater på kort sikt.
Den relative alderseffekten kan bidra til at barn født på ulik tid i samme år, kan være på forskjellig sted i modningsprosessen. Dette kan påvirke barns ferdighetsutvikling.
Trenere og foreldre har i denne fasen ansvar for det praktiske arbeidet med å utvikle og opprettholde et godt motivasjonsmiljø for alle barna som deltar. Treningsmiljøet skal preges av idrettsglede og utvikling av motivasjon, selvtillit og god selvfølelse. For å etablere et miljø som ivaretar og utvikler disse elementene anbefaler vi at dere:
- Tilegner dere god kunnskap om begrepet motivasjon og om hvordan en kan skape et godt motivasjonsmiljø.
- Gir hvert enkelt barn oppgaver og utfordringer de har forutsetninger for å mestre uavhengig av ferdighetsnivå og fysisk og psykisk modning. For lette aktiviteter kan bli kjedelige og for vanskelige kan øke angst og frustrasjon.
- Definerer suksess ut i fra utvikling, innsats og læring. Dette bidrar til at barn søker optimale utfordringer, viser nysgjerrighet og opplever suksess ut i fra sin egen fremgang.
- Gir barna positive, konstruktive og konkrete tilbakemeldinger slik at de får hjelp til å mestre sine oppgaver.
- Legger vekt på at barna får oppleve glede og trivsel gjennom høyt aktivitetsnivå og ved å involvere utøverne i valg av aktiviteter. Det er viktig for varig motivasjon at barn får positive opplevelser gjennom deltagelse i idrett.
- Lærer barna at det å gjøre feil er en naturlig del av læringen. Legg vekt på at suksess er personlig forbedring.
- Gir oppmuntring og forteller barnet hva det kan gjøre annerledes dersom det gjør en feil. Dette virker positivt på opplevelsen av egne ferdigheter og følelse av kontroll. Slike opplevelser stimulerer til videre innsats.
Under pubertet
Utvikling av egen identitet og god selvfølelse er svært viktig i ungdomsårene. Igangsettingen av puberteten er en sentral hendelse i livet til de unge. Dette er en periode som kan fortone seg som utfordrende for mange. Det skjer endringer på mange områder i livet. Løsrivelse fra foreldre står sentralt. De unge skal samtidig finne ut av hvem de er og hva de står for. Det forventes også at de unge begynner å ta mer ansvar for egen utvikling, både i idretten og i livet generelt. Trenere og andre viktige voksne må i denne fasen stille krav og ha forventninger som samsvarer med den enkeltes utviklingsnivå og det bilde hen har av seg selv. Dette bidrar til at de unge får gode mestringsopplevelser og positiv identitetsutvikling.
Vi anbefaler:
- Vær tydelig på hva det vil si å ta ansvar for egen utvikling.
- Skryt av de som faktisk tar ansvar.
- Tilpass kravene til den enkeltes utviklingsnivå.
Dette er en periode som for mange kan være vanskelig på grunn av hormonelle og kroppslige endringer. Naturlige endringer i kroppssammensetning kan påvirke prestasjoner. Jenter får økt fettmasse som følge av hormonelle endringer. Noen kan oppleve stagnasjon eller tilbakegang i sin idrett. En må fortelle utøverne at dette er en fase som går over og at de må ha tålmodighet. Sett fokus på aktiviteter som utøver mestrer og opplever fremgang i.
Det er viktig å understreke at de unge skal lærer seg å ha flere kriterier for suksess. Dette kan bygge selvtillit/mestringstro selv når resultatene uteblir. Trenere må sette fokus på prosessmål og arbeidsoppgaver som kan bedre treningskvaliteten. Selv om dette er spesielt viktig for jenter under puberteten, så er mestringsorientering like viktig for gutter. Disse elementer er sentrale for motivasjon, håndtering av stress og evne til å holde fokus. Oppgaver og ansvar skal øke i takt med at de unge modnes og utvikler seg. Sammen med ros og positive tilbakemeldinger fra omgivelsene gir dette grunnlag for positiv identitetsutvikling.
Deltagelse i konkurranseidrett kan ha betydning for hvordan identitet og selvfølelse utvikles. Utvikling av identitet som idrettsutøver er positivt så lenge de unge også utforsker andre sider av selv. I puberteten skal de unge utvikle flere sider av sin identitet. De skal være mer enn bare en idrettsutøver og mer enn sine prestasjoner. Utvikling av god selvfølelse er helt sentralt. Selvfølelse handler om menneskets iboende verdi og det å være glad i seg selv. Det handler om det å være trygg på at en er verdifull, en interessant person og god nok bare ved å være seg selv, helt uavhengig av prestasjon. Et dårlig selvbilde kan for eksempel gjøre at en ubetydelig feil blir tegn på personlig nederlag og at man opplever av at man ikke er god nok som person. Ungdom i denne alderen kan være sårbare for å utvikle mer alvorlige problemer. Både blant gutter og jenter kan det oppstå utfordringer med tanke på kropp og kosthold. Særlig hos jenter kan det være risiko for å utvikle spiseforstyrrelser.
Det er viktig å skille mellom selvfølelse og selvtillit. Både trenere og utøvere må derfor få kunnskap om hva begge begrepene betyr. Selvtillit er relatert til prestasjon (hva du gjør), mens selvfølelse er relatert til den du er (se avsnittet over).
Vi anbefaler:
- Gi de unge tilbakemelding, ros og anerkjennelse for den de er, og ikke bare det de gjør.
- Gi de unge rom til og utforske flere sider av seg selv.
- Snakk med de unge om at det å være 24-timers utøver ikke betyr at man skal tenke på idretten sin 24 timer i døgnet. Det er viktig å bruke tid på andre ting enn idrett, for eksempel å være sammen med venner og familie, gjøre skolearbeid og dyrke andre interesser.
Overgangen fra ”under pubertet” til ”etter pubertet” er spesielt viktig for utøvere med høye idrettslige mål. Dette er ofte overgangen mellom junior- og seniorklassen. Utøveres ambisjoner om å lykkes i denne perioden er sterk. De ønsker å innfri forventninger fra andre som er viktige for dem. Samtidig er de usikre på om de vil lykkes. Dette kan føre til mer stress og økt følsomhet for påvirkning fra andre. Vi anbefaler:
Gi utøverne mye støtte og oppfølging i denne perioden.
Sett ekstra fokus på betydningen av egenutvikling fremfor sammenligning. Dette er viktig for å opprettholde motivasjon og selvtillit. Ensidig fokus på resultat kan være en medvirkende årsak til redusert selvtillit når de skal evaluere sine prestasjoner.
Trenere og utøvere skal evaluere prestasjonsmål og prosessmål, i tillegg til resultatmål. Trenere skal gi positive og konstruktive tilbakemeldinger. Dette påvirker utøveres opplevelse av gode ferdigheter og god kompetanse.
Etter pubertet
Dette er den første fasen av voksenlivet. De som før og under puberteten har klart å opparbeide trygghet i seg selv og i relasjon til andre, står godt rustet til å møte de utfordringer som kommer. Grunnleggende trygghet gjør at vi tåler mer og er mer fleksible, samtidig som vi er stand til å ta mer ansvar. Unge mennesker som ikke har opparbeidet denne tryggheten kan være mer sårbare og kan oftere trekke seg vekk fra sosiale relasjoner.
I idretten er dette en periode som preges av økt treningsmengde, flere konkurranser, mer reiseaktivitet, mer spesifikk trening og økt fokus på prestasjon. For å mestre dette må utøvere ha etablert meget gode restitusjonsrutiner. Dette gjelder også for å hente seg inn igjen mentalt.
I denne perioden er det viktig at utøverne har utviklet god selvinnsikt og selvstendighet med tanke på å vurdere hva de tåler av trening og totalbelastning. De må ha kunnskap om hvordan totalbelastningen påvirker utøveres restitusjon. Gode rutiner for trenings- og konkurranseplanlegging er viktig i denne fasen. Utøverens evne til å organisere sin hverdag innenfor det man kan tåle og trives med kan bli avgjørende for videre prestasjonsutvikling. De som er rundt utøveren må også ha god oversikt over utøverens totale forpliktelser (studier, jobb, trening, relasjonelle forhold m.m).
Utøvere i denne perioden må lære seg å like det konkurransepresset de møter på høyt nivå. De må også trives med å gjøre nødvendige prioriteringer. Utøvere i denne fasen må lære seg å håndtere motgang konstruktivt. De må lære av de periodene hvor prestasjonen stagnerer eller ikke utvikler seg slik de ønsker eller hadde forventet.
Det er naturlig at utøvere nå får stadig mer medbestemmelse. De har god kompetanse, både om sin idrett og om seg selv som idrettsutøvere. I de fleste idretter vil utøvere etter puberteten bruke mer tid på idretten sin. De er mye på reise sammen med trener og andre utøvere. Dette gjør at gode relasjoner innad i laget og til treneren blir enda viktigere. Vi anbefaler:
Lag rutiner slik at trenere kontinuerlig har oversikt over den enkelte utøvers totalbelastning. Dette gjelder også ting som skjer på andre arenaer i livet enn i idretten. Dersom noe skjer som kan øke totalbelastningen: vurder umiddelbart om det krever tiltak med tanke på trening og restitusjon.
Lag gode restitusjonsrutiner, også for mentalt restitusjon. Lær utøverne hvordan de kan restituere mentalt ved hjelp av blant annet avspenningsteknikker og oppmerksomhetstrening. Vær tydelig på at dette er viktig for å kunne prestere optimalt over tid.
Utøverne skal inkluderes i relevante beslutningsprosesser. Lytt til utøvernes tilbakemeldinger på treningen. Utøverne kjenner kroppens signaler og føler om de trener på overskudd eller ikke.
Ta deg/dere tid til å bli kjent med utøverne og vis interesse for hvordan de har det i hele sin tilværelse, ikke bare som idrettsutøver. Lag faste møtepunkter mellom trener og utøver slik at det skapes en dialog. Dette gir trenere mulighet til å følge med på hvordan den enkelte har det, både på og utenfor idrettsarenaen. Sett opp en liste med relevante spørsmål slik at dere får den informasjonen som er nødvendig.
Kilder
NFFs «Flest mulig lenge mulig, best mulig»
https://forskning.no/fotball-ntnu-partner/n-bestemt-egenskap-gjor-gutter-best-i-fotball/1990756
https://journals.humankinetics.com/view/journals/tsp/35/2/article-p131.xml
